Line's blogg - Shooting star leaping through....

Legger bloggen på is ei lita stund.

Pc'en er herpa og lever sitt egent liv. Skjermen skurrer, blir svart, rister, den skur seg av og på slik den vil og mousepaden funka når den vil funke!  Håpa den dør.

Levere inn på rep i morra nede i gata, så får sjå ka som skjer.

Så vi snakkast når eg har ei PC som fungera eller ein ny PC :]

Biffy Clyro - Bubbles


Historiske plassa er noko eg alltid har hatt lyst å til besøke, also slott, gruver, skoger, heimesøkte plassa, osv.

Fantastisk




Wazzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzup!?

Denna er sann. Kvar gang noko sei det til meg lurer eg på ka eg har gjort gale no!

Billy Talent - Devil On My Shoulders


For dei som har lest bloggen min før, har lest mitt forrige innlegg kunne lese at eg ikkje var så glad i å gå på konserta aleine. Men eg bestemte meg for å gå aleine uansett, men slapp det da ein kompis sa ja til å være med:D

Når eg ankom Sentrum Scene var det å finne seg ei øl og ein bra plass å stå. Så lav som eg er det ikkje enkelt, men fann meg ein plass på eine "trappetrinne" og såg alt.

Oppvarmingsbandet Sights and Sounds spelte når eg ankom konserten. Dei 2 sangane eg rakk å høre var bra, dei var engergiske og gjore ein bra jobb. Musikkstilen var veldig lik El Caco, punk/rock stil. Skal ikkje uttale meg så masse om oppvarmingsbandet da eg strengt tatt ikkje har så mye å komme med på den.

Sights and Sounds gjekk av scena, den blei rydda og ikkje lenge etterpå kom Billy Talent på. Frå første sang visste eg fort at dette kom til å bli ein super konsert. Hitane kom på rekke og rad. Surrender, Try Honesty, Devil In A Midnight Mess, This Is How It Goes, The Ex, Devil On My Shoulder, Fallen Leaves, Red Flag, Rusted From The Rain, St. Veronika og ein del til. Huska ikkje rekkefølge, og finner ikkje setliste på nette, om nokon har den feel free to send it to me:)

Vokalisten Ben, er som vi alltid ser på videoer eller live for dei som har fått sett Billy Talent live, engergisk, glad og held eit tempo på scena som man blir svett av å bare sjå på. Publikummet besto av alt frå folk under 18(oppe på Galleriet) til folk opp i 50årsalderen.

Inspiral Carpets - This Is How It Feels


Er i Manchester humør i dag, rett og slett for eg skal snart på Store Stå å drikke øl og sjå United - City kampen. GO REDS!

Manchester er ikkje bare kjent for fotballen, men også musikk! Mottok medlemsbladet frå United klubben i Norge i går, der sto det litt om Manchester Music Scene på 80 tallet.

Band som Stone Roses, Inspiral Carpets, Happy Mondays og ikkje minst Joy Division og The Smiths! Alle fantastiske band, dei 2 første hadde eg aldri hørt om men dei er fantastiske:)

Har ofte hørt United-fansen synger This Is How It Feels To Be City. Men lærte først i går at den er hentet frå Inspiral Carpets sin sang This Is How It Feels.

This Is How It Feels To Be City

This is how it feels to be City,
This is how it feels to be small,
This is how it feels when your team wins nothing at all, nothing at all,
This is how it feels to be City....

Men no må eg springa! Klar for kamp og øl!